En moskusdunsdyne er en dyne fylt med dun fra moskusanden, ofte kalt muscovy-and. Den er blitt det klart vanligste valget for norske dundyner fordi den gir mye av gåsedunens egenskaper til en lavere pris. Her går vi gjennom hva du bør se etter, hvilken varmegrad som passer, og hvordan du holder dynen fin i mange år.
Hva er moskusdun?
Moskusanden er en stor and, og dunen er derfor større og mer luftig enn dunen fra vanlige ender. Det gir dyner som er myke, lette og isolerende. Dunen sitter tett under fjærdrakten på fuglen, og i en god dyne er det dunen, ikke fjærene, som gjør jobben. Moskusdun minner ofte om edderdun i følelsen, men er langt enklere å få tak i.
Fakta her bygger blant annet på And (husdyr) – Store norske leksikon, Merkeoversikt: helse (Forbrukerrådet) og Dyrevelferdsloven (Lovdata).
I butikkene ser du både «moskusdunsdyne», «muscovy-dun» og «dyne med moskusandedun». Alt er det samme. Norske produsenter som Høie og Princess bruker europeisk moskusdun, og flere butikker oppgir dunen som klasse 1 etter EN 12934. Du kan lese mer om arten i Store norske leksikon. Vil du sammenligne med andre typer dun, finner du hele bildet i vår test av dundyner.
Dunandel og bæreevne
To tall avgjør kvaliteten: dunandelen og bæreevnen. Dunandelen sier hvor mye av fyllet som er dun og hvor mye som er små fjær. En dyne med 90 % dun og 10 % fjær er vanlig og gir god form. 100 % dun er lettere og mykere, men trenger mer aktsomhet. Fjær gir vekt og hjelper dunen å holde formen, så mange foretrekker en liten fjærandel.
Bæreevne, også kalt fyllkraft eller cuin, sier hvor mye dunen hever seg. Høyere tall betyr at du får samme varme med mindre dun, og dermed en lettere dyne. Under 500 cuin er middels, mellom 550 og 750 er svært god, og over 750 er utmerket. Princess oppgir 725 til 800 cuin på sine Drøm-dyner. Home-tex oppgir bæreevne som et enkelt tall som 11 eller over 12. Ikke sammenlign tallene direkte mellom butikker, det er ikke alltid samme målemetode.
Velg riktig varmegrad
De fleste norske soverom holder mellom 16 og 18 grader, og da passer en helårsdyne best. Har du kaldt soverom, sover du med åpent vindu eller bor du på hytte, er en varm vinterdyne verdt pengene. Sover du varmt, eller har du fyring på hele natten, velg en lettere dyne. En moskusdunsdyne er som regel litt varmere enn den ser ut til, fordi dunen isolerer godt.
Mange velger to dyner: en sval til sommeren og en varm til vinteren. Da holder begge lenger, og du slipper å friste dynen til noe den ikke er ment for. Se våre tester av helårsdyner, vinterdyner og sommerdyner hvis du vil sammenligne på tvers av fylltyper. Vil du ha en dyne som passer i to soverom med ulik temperatur, er et par med sval og varm dyne ofte bedre enn en «gjennomsnittsdyne».
Størrelsen har også betydning. Vanlig enkeltdyne er 140x200 cm, men mange foretrekker 140x220 for å unngå kalde skuldre. For dobbeltsenger er 200x220 cm normalt, mens noen par velger to enkeltdyner for å slippe kamp om dynen.
Allergi, trekk og merking
Allergi mot dun er sjelden. Det som plager de fleste, er husstøvmidd, og de trives i alt tekstil, også i syntetiske dyner. Et tettvevd trekk og hyppig vask er viktigere enn hva dynen er fylt med. Se etter NOMITE-merket trekk, som er så tett at støvmidd ikke kommer gjennom, og velg en dyne som tåler vask på 60 grader. Asthma Allergy Nordic-merket på dyner fra Høie og Norsk Dun sier at dynen er testet for allergi og kjemikalier.
OEKO-TEX Standard 100 er en uavhengig test for skadelige stoffer i tekstiler. Forbrukerrådet forklarer hva merkene betyr i sin merkeoversikt. Svanemerket går lenger og stiller krav til hele produksjonen. Vi anbefaler dyner med minst ett slikt merke.
Dun fra ansvarlig kilde
Dun er et biprodukt fra matproduksjon, men måten dunen samles på, spiller en rolle. Levendeplukking, der dunen plukkes fra levende fugler, er i strid med dyrevelferdsloven og er ikke noe du bør akseptere. Se dyrevelferdsloven på Lovdata for lovverket. Velg derfor merker som Downpass eller RDS, og kjøp fra butikker som oppgir opprinnelsen. Høie og Princess oppgir at dunen kommer fra Europa, og Princess tar imot gamle dunprodukter for gjenbruk.
Vask og stell
En god moskusdunsdyne kan vare i ti år eller mer, men da må den luftes og vaskes riktig. Lufte hver uke, gjerne ute på en tørr dag. Vask på 60 grader med enzymfritt vaskemiddel eller dunvaskemiddel, og aldri skyllemiddel. Bruk en stor maskin, minst 7 kilo, og tørk i tørketrommel med tørkeballer til dunen er helt tørr. Dunen må være helt tørr, ellers kan den lukte og klumpe seg.
Bruk dynetrekk for å skåne dynen, og vask trekket hver eller annenhver uke. Oppbevar dynen i en pustende bomullspose, ikke i plast. For lengre levetid kan du også få dynen renset hos et renseri som har erfaring med dun.
Pris: hva får du for pengene?
Prisene i testen går fra ca. 1 200 til ca. 4 600 kroner for en 140x200-dyne. Rene moskusdunsdyner fra Home-tex, som Zen Sleep og Nordstrand Home, ligger rundt 1 200 til 2 300 kroner og er de beste kjøpene. Høie, Princess og Norsk Dun koster mer, men gir norsk produksjon, høyere bæreevne, lengre garantier eller sterkere allergimerking. Med god pleie er en dyne til 3 000 kroner billigere per år enn en dyne til 800 kroner som må byttes hvert tredje år. Vil du ha andre dunprodukter i samme kvalitet, se også dunputer, og se vårt innblikk i Høie dundyne.
Slik vurderte vi
Vi har gått gjennom butikkenes produktinformasjon, sertifiseringer, brukeromtaler og priser hos norske nettbutikker, og valgt ut dyner som faktisk er fylt med moskusdun. Scorene bygger på spesifikasjoner, dunkvalitet, trekk, merking, garanti og pris. Blant jevngode dyner har vi satt de som selges hos våre samarbeidsbutikker først. Butikkene kan endre pris og lagerstatus, så sjekk alltid prisen før du kjøper. Prisene ovenfor er hentet fra butikkenes egne sider.
