Dun, fjær og bæreevne: dette betyr tallene
En dundyne er fylt med dun fra and eller gås. Dun er de myke, luftige fjærene nærmest kroppen på fuglen, og det er dem som isolerer. Jo mer dun og jo mindre fjær, desto lettere og varmere blir dynen. Kvaliteten sier vi ut fra bæreevne (fyllkraft), oppgitt i cuin. Høy bæreevne betyr at dunen løfter seg mye og isolerer godt selv om dynen er lett.
Moskusdun er godt egnet for de fleste og finnes i mange norske dyner. Gåsedun har gjerne litt større dunklynger og dermed høyere bæreevne, og prisene er høyere. Edderdun er en egen og dyrere kategori som vi tar for oss senere. Har du ikke bestemt deg for dun eller fiber, finner du flere alternativer i testen av dyner.
Fakta her bygger blant annet på Fjær – Store norske leksikon, Kjemikalier i produkter (Miljødirektoratet) og Svanemerket (Miljømerking Norge).
Velg riktig varmegrad for norske soverom
De fleste norske hjem har et soverom på 16 til 18 grader om vinteren, og mange lufter med åpent vindu. Da passer en varm dyne godt. Fryser du lett, eller har kaldt soverom, bør du velge en varm vinterdyne. Holder du deg selv varm, holder en medium helårsdyne de fleste netter.
Sover dere to i samme seng med ulike behov? Da kan dere velge to enkeltdyner i ulik varmegrad. Det er ofte bedre enn én stor dobbeltdyne. Mange velger også én lett sommerdyne og én varm vinterdyne i stedet for én helårsdyne. Det gir best komfort, men koster mer.
- Sommer: lett dyne, gjerne med lavere dunandel.
- Helår: medium varm, den vanligste.
- Vinter: varm eller ekstra varm dyne, gjerne med kassettsøm.
Allergi, husstøvmidd og sertifiseringer
Mange tror at dun gir allergi, men det er som regel husstøvmidd som er problemet, ikke dunen. Rådet fra Norsk helseinformatikk (NHI) er å vaske dyner og puter på 60 grader minst fire ganger i året og tørke dem i tørketrommel. En godt vaskbar dundyne kan derfor være et fint valg selv om du har allergi. Husk enzymfritt vaskemiddel for å skåne dunen.
Se etter merker som Svanemerket, OEKO-TEX, Nomite (tett mot husstøvmidd), Downpass og RDS. De to siste sier noe om at dunen kommer fra en kilde med god dyrevelferd. Norske dyner fra Høie og Princess er også anbefalt av allergiorganisasjoner, noe som er nyttig hvis du vil ha ekstra trygghet.
Størrelse og konstruksjon
Vanlige norske dynestørrelser er 140x200 til én person, 140x220 hvis du er høy, og 200x220 eller 240x220 som dobbeltdyne. Sjekk at dynen er stor nok til at du ikke trekker den av partneren om natten. I dobbeltsenger på 160, 180 eller 200 cm bredde kan to enkeltdyner være mer praktisk.
Kassettsøm gjør at dunen holder seg jevnt fordelt og hindrer kuldebroer. Rutesydd dyne er lettere å drapere rundt kroppen, men kan gi litt mer bevegelse i dunen. Trekket bør være duntett bomullscambric eller batist, gjerne i økologisk bomull.
Pris og levetid
En god dundyne koster fra rundt 1 000 kroner opp til over 10 000. Du betaler for mengden dun, kvaliteten og trekk. En dyne til 2 500 til 5 000 kroner gir de fleste et svært godt kjøp, og ved riktig stell kan den vare i ti år eller mer. Lufter du den jevnlig og bruker god pute og sengetøy, får du bedre søvn. Se også puter og sengetøy som passer til dynen.
Tilbudspriser varierer mye fra uke til uke, så sjekk butikkene før du bestemmer deg. Se også garantien: 5 til 10 år er vanlig på de bedre dynene, og det sier noe om kvaliteten.
Dun fra ansvarlig kilde
Dun er et naturprodukt, og det er viktig å vite hvor det kommer fra. Downpass og RDS (Responsible Down Standard) skal sikre at fuglene ikke er plukket levende eller stoppfôret. Kjøper du en dyne uten slike merker, vet du ofte lite om opprinnelsen. Flere norske produsenter bruker europeisk dun og produserer dynene i Norge, noe som gir korte transportveier og god kontroll. Enkelte butikker tar også imot gamle dundyner til gjenbruk, slik at dunen kan brukes på nytt.
Vi anbefaler at du velger en dyne med tydelig merking, også om det koster litt mer. Det gir deg trygghet for at dynen er ren, at den er testet for kjemikalier, og at dunen er hentet på en akseptabel måte. Sjekk også hva som står om vaskeanvisning og garanti før du kjøper.
Vanlige feil når du kjøper dundyne
Den vanligste feilen er å velge for varm dyne. Norske hjem er godt isolerte og ofte varme, og mange sover dårlig fordi de blir for varme. Neste feil er å kjøpe kun på pris. En veldig billig dyne kan ha lav bæreevne og mye fjær, og da må du ha mer fyll for å få samme varme. Til slutt kjøper mange for liten dyne. Har du en seng på 160 cm eller bredere, bør du vurdere to enkeltdyner eller en dobbeltdyne i 200x220 cm.
Slik steller du dundynen
Luft dynen jevnlig, gjerne ute i kaldt vær. Kulde skader ikke dunen, og frisk luft holder den lett og fin. Bruk dynetrekk som du vasker ofte, slik at selve dynen trenger mindre vask. Vask den selv på 60 grader med enzymfritt vaskemiddel, og tørk godt med tørkeballer. Oppbevar den i en pustende pose, aldri i plast, og ikke la den ligge presset sammen over lengre tid.
Slik vurderte vi
Vi har gått gjennom dundyner som selges i Norge, og lagt vekt på fyll, bæreevne, trekk, sertifiseringer, garanti og pris. Vurderingene bygger på produsentenes og butikkenes oppgitte spesifikasjoner, brukeranmeldelser og erfaring med kategorien. Vi har ikke gjort egne laboratorietester. Der vi ikke fant data, har vi ikke gjettet.
Når to dyner er omtrent like gode, har vi satt den fra en av våre samarbeidsbutikker øverst. Vi kan få en liten provisjon hvis du kjøper via lenkene, uten at det koster deg mer. Har du kaldt soverom, er madrassen og sengen også viktige for søvnen. Sammenlign gjerne flere alternativer før du bestemmer deg.